tirsdag 7. oktober 2008

MYK START av May B. Langhelle.


Boka inneholder strikkeråd og oppskrifter på babypledd og barneklær fra 0 – 1 år. Man får oppskrifter på kjørepose, jakker, bukser, kjoler, bodier samt luer, skjerf, votter og sokker. I tillegg er det oppskrifter på blonder, blomster, snorer og dusker. Boka gir en beskrivelse av garntyper og strikkefasthet samt et lite begynnerkurs i strikking. Den er grunnleggende for å finne maskeantall til de forskjellige størrelsene og er en inspirasjonskilde til å skape sitt eget mønster.

Dette er en fin begynnerbok for unge mødre og tanter. For de som er blitt bestemor eller grandtante og har latt strikkepinnene hvile noen år, gir boka en rask innføring og repetisjon. Boka gir inspirasjon og strikkeglede. Så finn fram strikkepinnene og sett igang!

Hyper. En beretning om uro, av Pernille Dysthe

BOKANMELDELSE
Forfatter: Pernille Dysthe ( Journalist i magasinet "Henne")
Tittel: Hyper. En beretning om uro.
Forlag/år: Damm/ 2006

Endelig helt til stede.
-Endelig klarer jeg å være til stede her og nå. Det er en enorm lettelse etter å ha levd 44 år
på innover- og utoverpust.

Pernille Dysthe har så lenge hun kan huske hatt en intens indre uro. På utsiden var hun en flink pike, som mestret det meste. Inni seg holdt hun tidvis på å sprenges av uro, smerte og undertrykt sinne. Da hun for et år siden fikk diagnosen ADHD, var det mange brikker som falt på plass. Det var derfor hun hadde holdt et så høyt tempo. Det var derfor hun ikke hadde hatt begrensninger. Det var kanskje derfor så mange kjærlighetsforhold hadde gått i stykker. Da hun første gang tok medisinen Ritalin, kjente hun en ro hun ikke hadde visst om.
-Samme hvor mye jeg gjorde før, ble det liksom aldri nok. Jeg var aldri fornøyd, måtte alltid videre, alltid strekke meg lengre. Å sitte i sofaen med en bok og ha det bra er en helt ny opplevelse for meg.
-Jeg har ikke mistet kreativiteten, men den kreative galskapen. Før kunne jeg glede meg til å skulle hjem om fredagskvelden og drikke vin og male halve natten. I dag kan jeg savne å glede med til det, men jeg savner ikke å gjøre det.
Mange av dem som har intervjuet meg har bare villet snakke om diagnosen og medisinering. For meg er det viktigere å bidra til å avmystifisere ADHD og vise at det er noe mange kjenner seg igjen i selv om de ikke har nok symptomer til å trenge diagnosen.
I boka kaller hun hovedpersonen Rita Linn etter medikamentet Ritalin. Hun beskriver sine opplevelser fra tidlig barndomm (1970-tallet), gjennom en kaotisk ungdom og på hodet inn i voksenlivet på evig jakt etter likevekt og kontroll.
Det var som hun alltid lengtet hjem, selv om hun var hjemme. Hun beskriver hvor lett hun ble såret, hvor intens hun kunne gå opp i alt fra elger til pianospilling og trening eller potensielle kjærester. Og hvor hudløs hun følte seg; usikker på egne og andres grenser. Rita Linn mangler et filter som hun kan sortere tankene sine igjennom. Du kan ramse opp normale ting som alle normale mennesker gjør. Så kan du gange dem med 50% eller mer. Da får du svaret Rita Linn.
Pernille Dysthe har jobbet som journalist i over 20 år, etter først prøvd seg på studier i psykologi og musikk.
Det var en artikkel om henne i tidsskriftet "Psykisk helse" -06. Hun har vært gjest i "Først og sist" hos Fredrik Skavlan.

Min mening: Boka var sterk, rørende og intens. Man blir dratt med inn i boka og dens handlinger.
Hun bruker en lun humor. Boka er inndelt i mange korte kapitler - lett å lese.
Omtale: Behandlere og personer med ADHD omtaler "Hyper" som en bok de har ventet på sier
assisterende generalsekretær i ADHD - foreningen til mag."Henne":
Det er skrevet bøker tidligere om ADHD, men de har stort sett vært fagbøker. Denne boka trenger inn under huden på en ung jente med ADHD, og beskriver veldig godt hvordan det oppleves.

onsdag 24. september 2008

Michael Ende: Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører

Utgitt første gang 1960-61 i Stuttgart.

Dette er en klassiker som jeg har lest mange ganger og aldri blir lei. Boken er den første av to bind om Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører på eventyr. En bok for barn i alle aldre, men etter min mening må man lese utgaven med tegningene til Reinhard Michl som setter den rette stemningen. Her finnes en lun koselig tekst med stor humor. «Landet Lukas Lokomotivfører bodde i, het Lummerland og var veldig lite. Det var faktisk helt usedvanlig lite .... og besto egentlig bare av et fjell med to topper.» Slik begynner boka. Lummerland var en øy med en konge og tre undersåtter samt et lokomotiv og en svingete jernbane som gikk gjennom fem tunneller, som førte på kryss og tvers gjennom fjellet med de to toppene. Historien begynner da postskipet kommer med en mystisk pakke med en merkelig adresse. Da de åpner den finner de en svart baby. Babyen får navnet Jim med tilnavnet Knapp og blir etter hvert bestevenner med Lukas Lokomotivfører. Da kongen, Alfons den kvart på tolvte bekymrer seg veldig om hvordan det skal gå når Jim blir voksen og det ikke er plass til en undersått til i landet, seiler de to vennene avgårde fra øya i et kalfatret lokomotiv. Opplevelsene deres blir beskrevet gjennom to bøker som er fulle av spennende og skumle hendelser som alle blir møtt med fatning og stort mot. I tillegg til humoren er boken en beskrivelse av vennskap og det å være modig selv om man er redd.

Millenium av Stieg Larsson

I ferien har jeg lest de to første bøkene til Stieg Larsson: Millenium – Menn som hater kvinner og Millenium – Jenta som lekte med ilden. Jeg leser veldig lite krim og hadde nok ikke tenkt å lese disse heller, men så ble mannen min fascinert av dem og da tenkte jeg at jeg fikk prøve også! Etter bare noen sider var jeg hekta på Salander! Synes Stieg Larsson har et godt språk, men det irriterer noe at bind har mange feiltrykk: her har nok oversettelse og korrektur gått noe raskt! I slutten av bind 2 synes jeg nok også at begivenhetene tar vel mye av, jeg liker best når det som skjer er noe troverdig! En skikkelig Pippi Langstrømpe denne Salander!

torsdag 4. september 2008

Bivirkninger av Elin Brodin

Historien i seg selv er det ikke noe spesielt med. Det vanlige dramaet om mor, far, barn,
ekteskapsproblemer. Dette har vi lest mangen ganger, vi har også lest om det å være gift
med en psykopat, ( fortrinnsvis en mann ). I denne boken er psykopaten en kvinne, og det
som gjør boken både spennende og interessant er at det er det er kvinnen, altså
psykopaten, som er jegpersonen .
Psykopater er voldelige, følesesløse personer som ikke har tanke for andre enn seg selv,
som bruker psykisk og fysisk makt for å få kontroll over andre mennesker..... eller.....
er de usikre, redde sjeler som har mistet, eller aldri fått, det vi andre mennesker har som
kalles empati ?
Dette er vel diskutert mange ganger, både blandt fag og lekfolk, og det enest jeg med
min viten har forstått er at så lenge du ikke kan se deg selv fra utsiden, er det vanskelig å
skjønne at du har et problem og derfor er det visstnok umulig å forandre seg.
Boka engasjerte meg veldig og ga meg et innblikk i psykopatens tankegang, og om dette
er helt realistisk skal være usagt, men en bok verd å lese er det.

Maria Helleberg: Martha, Marie og Anna

Ingen sommer uten en tur til Skagen! Og ingen sommer uten ei bok om Skagensmalerne.
I år har jeg valgt Maria Hellebergs bok «Martha, Marie og Anna», ei bok om 3 svært forskjellige
kvinner og kunstnere som bodde og virket i Skagen på slutten av 1800- og i begynnelsen av 1900-tallet. Disse 3 kvinnene er med på å skape det vi i dag kjenner som myten om Skagensmalerne.
Forfatteren tegner et levende bilde av en brytningstid, hvor den moderne kvinne blir skapt som
begrep. Vi får et innblikk i Anna Anchers liv og hvordan hun klarer å etablere seg som en anerkjent kunstner på lik linje med sin mann. For de to andre kvinnene, Martha Johansen og Marie Krøyer, blir livet annerledes.
Historien om Skagensmalerne slutter aldri å fascinere meg. I denne boka er det et par linjer jeg
aldri kommer til å glemme; Anna Anchers sorgmuntre betrakninger om døden og det hinsidige:

Enten en Stor eller Lille dør, bruser Havet alligevel med Magt mod Land, og solen sender som
sedvanligt sine Straaler ind ad Vinduerne. Naar man bare i den andre Verden kunde faa gode
Billeder at se paa eller kan høre udmærket Læsning, saa var der noget ved det. Men den slags
Luksus kan man vel ikke vente.

HVORFOR LESER DU IKKE NOVELLER

Noen liker mora og andre liker dattera. Noen foretrekker tykke bøker
fremfor tynne bøker, men ingen liker noveller. Et paradoks, spør du meg.
Min uærbødige påstand er som følger: To av tre utgitte bøker forsvarer
ikke sideantallet. Fo r lite blir sagt med for mange ord. Med novellen
derimot, gjelder det motsatte. Det er imponerende hva en habil novelle-
maker kan få uttrykt ved hjelp av få ord. Så når den berømte tidsklemma
klemmer som besatt og Norge kan skilte med novellister i verdensklassen blir
oppfordringen . Kvitt deg med angsten for den konsentrerte trykksaken og lån med deg en
novellesamling neste gang du besøker biblioteket. Og til dere Herrer der ute. Tiden det tar å lese en novelle tilsvarer et gjennomsnittlig toalettbesøk. Av og til kan kombinasjonen urolig mage og en
god novelle være : The best a man can get.