Michael Ende: Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører

Utgitt første gang 1960-61 i Stuttgart.

Dette er en klassiker som jeg har lest mange ganger og aldri blir lei. Boken er den første av to bind om Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører på eventyr. En bok for barn i alle aldre, men etter min mening må man lese utgaven med tegningene til Reinhard Michl som setter den rette stemningen. Her finnes en lun koselig tekst med stor humor. «Landet Lukas Lokomotivfører bodde i, het Lummerland og var veldig lite. Det var faktisk helt usedvanlig lite .... og besto egentlig bare av et fjell med to topper.» Slik begynner boka. Lummerland var en øy med en konge og tre undersåtter samt et lokomotiv og en svingete jernbane som gikk gjennom fem tunneller, som førte på kryss og tvers gjennom fjellet med de to toppene. Historien begynner da postskipet kommer med en mystisk pakke med en merkelig adresse. Da de åpner den finner de en svart baby. Babyen får navnet Jim med tilnavnet Knapp og blir etter hvert bestevenner med Lukas Lokomotivfører. Da kongen, Alfons den kvart på tolvte bekymrer seg veldig om hvordan det skal gå når Jim blir voksen og det ikke er plass til en undersått til i landet, seiler de to vennene avgårde fra øya i et kalfatret lokomotiv. Opplevelsene deres blir beskrevet gjennom to bøker som er fulle av spennende og skumle hendelser som alle blir møtt med fatning og stort mot. I tillegg til humoren er boken en beskrivelse av vennskap og det å være modig selv om man er redd.

Millenium av Stieg Larsson

I ferien har jeg lest de to første bøkene til Stieg Larsson: Millenium – Menn som hater kvinner og Millenium – Jenta som lekte med ilden. Jeg leser veldig lite krim og hadde nok ikke tenkt å lese disse heller, men så ble mannen min fascinert av dem og da tenkte jeg at jeg fikk prøve også! Etter bare noen sider var jeg hekta på Salander! Synes Stieg Larsson har et godt språk, men det irriterer noe at bind har mange feiltrykk: her har nok oversettelse og korrektur gått noe raskt! I slutten av bind 2 synes jeg nok også at begivenhetene tar vel mye av, jeg liker best når det som skjer er noe troverdig! En skikkelig Pippi Langstrømpe denne Salander!

Bivirkninger av Elin Brodin

Historien i seg selv er det ikke noe spesielt med. Det vanlige dramaet om mor, far, barn,
ekteskapsproblemer. Dette har vi lest mangen ganger, vi har også lest om det å være gift
med en psykopat, ( fortrinnsvis en mann ). I denne boken er psykopaten en kvinne, og det
som gjør boken både spennende og interessant er at det er det er kvinnen, altså
psykopaten, som er jegpersonen .
Psykopater er voldelige, følesesløse personer som ikke har tanke for andre enn seg selv,
som bruker psykisk og fysisk makt for å få kontroll over andre mennesker..... eller.....
er de usikre, redde sjeler som har mistet, eller aldri fått, det vi andre mennesker har som
kalles empati ?
Dette er vel diskutert mange ganger, både blandt fag og lekfolk, og det enest jeg med
min viten har forstått er at så lenge du ikke kan se deg selv fra utsiden, er det vanskelig å
skjønne at du har et problem og derfor er det visstnok umulig å forandre seg.
Boka engasjerte meg veldig og ga meg et innblikk i psykopatens tankegang, og om dette
er helt realistisk skal være usagt, men en bok verd å lese er det.

Maria Helleberg: Martha, Marie og Anna

Ingen sommer uten en tur til Skagen! Og ingen sommer uten ei bok om Skagensmalerne.
I år har jeg valgt Maria Hellebergs bok «Martha, Marie og Anna», ei bok om 3 svært forskjellige
kvinner og kunstnere som bodde og virket i Skagen på slutten av 1800- og i begynnelsen av 1900-tallet. Disse 3 kvinnene er med på å skape det vi i dag kjenner som myten om Skagensmalerne.
Forfatteren tegner et levende bilde av en brytningstid, hvor den moderne kvinne blir skapt som
begrep. Vi får et innblikk i Anna Anchers liv og hvordan hun klarer å etablere seg som en anerkjent kunstner på lik linje med sin mann. For de to andre kvinnene, Martha Johansen og Marie Krøyer, blir livet annerledes.
Historien om Skagensmalerne slutter aldri å fascinere meg. I denne boka er det et par linjer jeg
aldri kommer til å glemme; Anna Anchers sorgmuntre betrakninger om døden og det hinsidige:

Enten en Stor eller Lille dør, bruser Havet alligevel med Magt mod Land, og solen sender som
sedvanligt sine Straaler ind ad Vinduerne. Naar man bare i den andre Verden kunde faa gode
Billeder at se paa eller kan høre udmærket Læsning, saa var der noget ved det. Men den slags
Luksus kan man vel ikke vente.

HVORFOR LESER DU IKKE NOVELLER

Noen liker mora og andre liker dattera. Noen foretrekker tykke bøker
fremfor tynne bøker, men ingen liker noveller. Et paradoks, spør du meg.
Min uærbødige påstand er som følger: To av tre utgitte bøker forsvarer
ikke sideantallet. Fo r lite blir sagt med for mange ord. Med novellen
derimot, gjelder det motsatte. Det er imponerende hva en habil novelle-
maker kan få uttrykt ved hjelp av få ord. Så når den berømte tidsklemma
klemmer som besatt og Norge kan skilte med novellister i verdensklassen blir
oppfordringen . Kvitt deg med angsten for den konsentrerte trykksaken og lån med deg en
novellesamling neste gang du besøker biblioteket. Og til dere Herrer der ute. Tiden det tar å lese en novelle tilsvarer et gjennomsnittlig toalettbesøk. Av og til kan kombinasjonen urolig mage og en
god novelle være : The best a man can get.

«35 kg med håp» - Anna Gavalda

Boka handler om Georg, 13 år, som hater skolen. Han våkner 1 time før klokka, magen blir
vrang, kvalm når han står opp. Han går med en klump i magen hver dag og hater lukta av
skole. Han blir sendt til psykologer, logopeder og pedagoger samt en yrkesveileder. Han må
gå omigjen både 3. og 6. klasse, og alt med skole skaper krise i hjemmet. Der er heller ikke
forholdet mellom mor og far bra.
Ekspertene sier han har konsentrasjonsproblemer, han mener selv det ikke finnes noe
problem, han er bare ikke interessert i skolen. Det som interesserer han er hendene hans og
det han kan lage med dem. En lærer skjønte dette og skrev i en rapport: «Georg har hode
som en sil, fingre som en trollmann og et hjerte av gull. Han burde kunne bli til noe». Det var
første og siste gang noen fra skolevesenet mente det var håp for han.
Han er mye hos bestefar Leon som også er flink med hendene. De er i bua hans og lager ting
og der er verdens beste lukt som Georg en dag skal lage parfyme av. Bestefar forsvarer alltid
Georg, helt til den dagen han dumper i 6. klasse. Da får han beskjed om å skjerpe seg og
dette går nok inn på Georg.
Ingen ungdomsskole vil ha han og han blir gående hjemme. Begynner å reparere ting i huset
og jobbe for naboene. Bestefar Leon er stadig innom og ser til han, noe han setter pris på. Så
får han plass på en skole som har dårlig rykte. Etter hvert får moren nok av den og
problemene der, så foreldrene sender han på kost skole. Egentlig er dette Leon sin ide så
Georg skal komme bort fra kranglete foreldre.
Georg fortviler over å bli sendt bort, det han ønsker er å gå på en teknisk videregående skole.
Han har ingen mulighet til å komme inn men bestefar Leon anbefaler at han skriver et brev
til skolen. Han bønnfaller for første gang i sitt liv om å få lov til å begynne på skole og brevet
avslutter han med ...»Jeg er ikke særlig svær, bare 35 kilo med håp....»
Han får faktisk komme inn på skolen mot å gjennomgå en test. I mellomtiden er bestefar
Leon blitt syk. Georg gir alt på skolen og håper på den måten å styrke bestefaren så han blir
frisk igjen. Men det går dårlig, legene vil avslutte behandlingen og Georg gir opp alt igjen.
Helt til plutselig bestefar Leon en dag besøker Georg på skolen i rullestol.
En kjempefin bok. Beskriver en gutt som ikke helt får det til på skolen og ellers, men allikevel
er unik. Tror denne boken er fin å lese både for voksne og barn.

Omtale av boka ”Øya”, av Victoria Hislop

Bokas handling finner sted på Kreta. Den unge Alexis går tilbake i sin mors dramatiske
historie, og hemmeligheter i et forsøk på finne ut hva hun vil i sitt eget liv.
Sofia har aldri villet fortelle noe om sin bakgrunn til sin familie. På Kreta treffer Alexis en
gammel venn av familien som forteller dens dramatiske historie. Alexis oldemor Eleni ble på
1930 tallet forvist til øya Spinalonga, en leprakoloni, som lå like utenfor landsbyen hun vokste
opp. Der var et eget samfunn av mennesker med lepra, som var forvist. Eleni lever et aktivt
liv på øya så lenge hun er i stand til det. Hun dør etter hvert av sykdommen. På fastlandet
strever ektemannen med å oppdra to døtre alene. Så viser det seg at den ene av døtrene
også har lepra, og hun blir også forvist til Spinalonga. I løpet av de årene hun er på øya,
finner en av legene som ofte besøker øya, en kur for lepra. På slutten av 50 tallet slipper så
alle de internerte lepra syke fri fra øya. Men det har sin pris. De har i mange år vært avskåret
fra samfunnet, og det er ikke lett å vende tilbake. Å ha lepra var veldig stigmatiserenende og
en skam for hele familien. Maria vender tilbake til samfunnet, og gifter seg etter hvert med
legen som jobbet på øya. Hennes ildfulle og ville søster Anna har levd livet i alle disse årene,
og gifter seg etter hvert med stedets storbonde. Men Anna klaret ikke å tøyle sin lidenskap,
og blir etter hvert gravid med mannens bror. Dramaet ender med at hennes ektemann tar
livet av henne. Lille Sofia er uten foreldre. Slik ender Alexis mor Sofia opp som datter hos
sin tante og hennes mann. Når Sofia i ung voksen alder får vite sannheten om sin bakgrunn
blir dette så sterkt for henne at hun tar avstand fra de menneskene hun hele sin oppvekst har
kjent som foreldre. Kontakten dem i mellom blir aldri som før.
Boka gir et nydelig bilde av gresk natur og kultur. Den forteller også om en spennende del av
historien som var ukjent for meg, nemlig historien om leprakolonien Spinalonga. Alt i alt en
spennende og lesverdig bok!