MYK START av May B. Langhelle.

Boka inneholder strikkeråd og oppskrifter på babypledd og barneklær fra 0 – 1 år. Man får oppskrifter på kjørepose, jakker, bukser, kjoler, bodier samt luer, skjerf, votter og sokker. I tillegg er det oppskrifter på blonder, blomster, snorer og dusker. Boka gir en beskrivelse av garntyper og strikkefasthet samt et lite begynnerkurs i strikking. Den er grunnleggende for å finne maskeantall til de forskjellige størrelsene og er en inspirasjonskilde til å skape sitt eget mønster.

Dette er en fin begynnerbok for unge mødre og tanter. For de som er blitt bestemor eller grandtante og har latt strikkepinnene hvile noen år, gir boka en rask innføring og repetisjon. Boka gir inspirasjon og strikkeglede. Så finn fram strikkepinnene og sett igang!

Hyper. En beretning om uro, av Pernille Dysthe

BOKANMELDELSE
Forfatter: Pernille Dysthe ( Journalist i magasinet "Henne")
Tittel: Hyper. En beretning om uro.
Forlag/år: Damm/ 2006

Endelig helt til stede.
-Endelig klarer jeg å være til stede her og nå. Det er en enorm lettelse etter å ha levd 44 år
på innover- og utoverpust.

Pernille Dysthe har så lenge hun kan huske hatt en intens indre uro. På utsiden var hun en flink pike, som mestret det meste. Inni seg holdt hun tidvis på å sprenges av uro, smerte og undertrykt sinne. Da hun for et år siden fikk diagnosen ADHD, var det mange brikker som falt på plass. Det var derfor hun hadde holdt et så høyt tempo. Det var derfor hun ikke hadde hatt begrensninger. Det var kanskje derfor så mange kjærlighetsforhold hadde gått i stykker. Da hun første gang tok medisinen Ritalin, kjente hun en ro hun ikke hadde visst om.
-Samme hvor mye jeg gjorde før, ble det liksom aldri nok. Jeg var aldri fornøyd, måtte alltid videre, alltid strekke meg lengre. Å sitte i sofaen med en bok og ha det bra er en helt ny opplevelse for meg.
-Jeg har ikke mistet kreativiteten, men den kreative galskapen. Før kunne jeg glede meg til å skulle hjem om fredagskvelden og drikke vin og male halve natten. I dag kan jeg savne å glede med til det, men jeg savner ikke å gjøre det.
Mange av dem som har intervjuet meg har bare villet snakke om diagnosen og medisinering. For meg er det viktigere å bidra til å avmystifisere ADHD og vise at det er noe mange kjenner seg igjen i selv om de ikke har nok symptomer til å trenge diagnosen.
I boka kaller hun hovedpersonen Rita Linn etter medikamentet Ritalin. Hun beskriver sine opplevelser fra tidlig barndomm (1970-tallet), gjennom en kaotisk ungdom og på hodet inn i voksenlivet på evig jakt etter likevekt og kontroll.
Det var som hun alltid lengtet hjem, selv om hun var hjemme. Hun beskriver hvor lett hun ble såret, hvor intens hun kunne gå opp i alt fra elger til pianospilling og trening eller potensielle kjærester. Og hvor hudløs hun følte seg; usikker på egne og andres grenser. Rita Linn mangler et filter som hun kan sortere tankene sine igjennom. Du kan ramse opp normale ting som alle normale mennesker gjør. Så kan du gange dem med 50% eller mer. Da får du svaret Rita Linn.
Pernille Dysthe har jobbet som journalist i over 20 år, etter først prøvd seg på studier i psykologi og musikk.
Det var en artikkel om henne i tidsskriftet "Psykisk helse" -06. Hun har vært gjest i "Først og sist" hos Fredrik Skavlan.

Min mening: Boka var sterk, rørende og intens. Man blir dratt med inn i boka og dens handlinger.
Hun bruker en lun humor. Boka er inndelt i mange korte kapitler - lett å lese.
Omtale: Behandlere og personer med ADHD omtaler "Hyper" som en bok de har ventet på sier
assisterende generalsekretær i ADHD - foreningen til mag."Henne":
Det er skrevet bøker tidligere om ADHD, men de har stort sett vært fagbøker. Denne boka trenger inn under huden på en ung jente med ADHD, og beskriver veldig godt hvordan det oppleves.

Michael Ende: Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører

Utgitt første gang 1960-61 i Stuttgart.

Dette er en klassiker som jeg har lest mange ganger og aldri blir lei. Boken er den første av to bind om Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører på eventyr. En bok for barn i alle aldre, men etter min mening må man lese utgaven med tegningene til Reinhard Michl som setter den rette stemningen. Her finnes en lun koselig tekst med stor humor. «Landet Lukas Lokomotivfører bodde i, het Lummerland og var veldig lite. Det var faktisk helt usedvanlig lite .... og besto egentlig bare av et fjell med to topper.» Slik begynner boka. Lummerland var en øy med en konge og tre undersåtter samt et lokomotiv og en svingete jernbane som gikk gjennom fem tunneller, som førte på kryss og tvers gjennom fjellet med de to toppene. Historien begynner da postskipet kommer med en mystisk pakke med en merkelig adresse. Da de åpner den finner de en svart baby. Babyen får navnet Jim med tilnavnet Knapp og blir etter hvert bestevenner med Lukas Lokomotivfører. Da kongen, Alfons den kvart på tolvte bekymrer seg veldig om hvordan det skal gå når Jim blir voksen og det ikke er plass til en undersått til i landet, seiler de to vennene avgårde fra øya i et kalfatret lokomotiv. Opplevelsene deres blir beskrevet gjennom to bøker som er fulle av spennende og skumle hendelser som alle blir møtt med fatning og stort mot. I tillegg til humoren er boken en beskrivelse av vennskap og det å være modig selv om man er redd.

Millenium av Stieg Larsson

I ferien har jeg lest de to første bøkene til Stieg Larsson: Millenium – Menn som hater kvinner og Millenium – Jenta som lekte med ilden. Jeg leser veldig lite krim og hadde nok ikke tenkt å lese disse heller, men så ble mannen min fascinert av dem og da tenkte jeg at jeg fikk prøve også! Etter bare noen sider var jeg hekta på Salander! Synes Stieg Larsson har et godt språk, men det irriterer noe at bind har mange feiltrykk: her har nok oversettelse og korrektur gått noe raskt! I slutten av bind 2 synes jeg nok også at begivenhetene tar vel mye av, jeg liker best når det som skjer er noe troverdig! En skikkelig Pippi Langstrømpe denne Salander!

Bivirkninger av Elin Brodin

Historien i seg selv er det ikke noe spesielt med. Det vanlige dramaet om mor, far, barn,
ekteskapsproblemer. Dette har vi lest mangen ganger, vi har også lest om det å være gift
med en psykopat, ( fortrinnsvis en mann ). I denne boken er psykopaten en kvinne, og det
som gjør boken både spennende og interessant er at det er det er kvinnen, altså
psykopaten, som er jegpersonen .
Psykopater er voldelige, følesesløse personer som ikke har tanke for andre enn seg selv,
som bruker psykisk og fysisk makt for å få kontroll over andre mennesker..... eller.....
er de usikre, redde sjeler som har mistet, eller aldri fått, det vi andre mennesker har som
kalles empati ?
Dette er vel diskutert mange ganger, både blandt fag og lekfolk, og det enest jeg med
min viten har forstått er at så lenge du ikke kan se deg selv fra utsiden, er det vanskelig å
skjønne at du har et problem og derfor er det visstnok umulig å forandre seg.
Boka engasjerte meg veldig og ga meg et innblikk i psykopatens tankegang, og om dette
er helt realistisk skal være usagt, men en bok verd å lese er det.

Maria Helleberg: Martha, Marie og Anna

Ingen sommer uten en tur til Skagen! Og ingen sommer uten ei bok om Skagensmalerne.
I år har jeg valgt Maria Hellebergs bok «Martha, Marie og Anna», ei bok om 3 svært forskjellige
kvinner og kunstnere som bodde og virket i Skagen på slutten av 1800- og i begynnelsen av 1900-tallet. Disse 3 kvinnene er med på å skape det vi i dag kjenner som myten om Skagensmalerne.
Forfatteren tegner et levende bilde av en brytningstid, hvor den moderne kvinne blir skapt som
begrep. Vi får et innblikk i Anna Anchers liv og hvordan hun klarer å etablere seg som en anerkjent kunstner på lik linje med sin mann. For de to andre kvinnene, Martha Johansen og Marie Krøyer, blir livet annerledes.
Historien om Skagensmalerne slutter aldri å fascinere meg. I denne boka er det et par linjer jeg
aldri kommer til å glemme; Anna Anchers sorgmuntre betrakninger om døden og det hinsidige:

Enten en Stor eller Lille dør, bruser Havet alligevel med Magt mod Land, og solen sender som
sedvanligt sine Straaler ind ad Vinduerne. Naar man bare i den andre Verden kunde faa gode
Billeder at se paa eller kan høre udmærket Læsning, saa var der noget ved det. Men den slags
Luksus kan man vel ikke vente.

HVORFOR LESER DU IKKE NOVELLER

Noen liker mora og andre liker dattera. Noen foretrekker tykke bøker
fremfor tynne bøker, men ingen liker noveller. Et paradoks, spør du meg.
Min uærbødige påstand er som følger: To av tre utgitte bøker forsvarer
ikke sideantallet. Fo r lite blir sagt med for mange ord. Med novellen
derimot, gjelder det motsatte. Det er imponerende hva en habil novelle-
maker kan få uttrykt ved hjelp av få ord. Så når den berømte tidsklemma
klemmer som besatt og Norge kan skilte med novellister i verdensklassen blir
oppfordringen . Kvitt deg med angsten for den konsentrerte trykksaken og lån med deg en
novellesamling neste gang du besøker biblioteket. Og til dere Herrer der ute. Tiden det tar å lese en novelle tilsvarer et gjennomsnittlig toalettbesøk. Av og til kan kombinasjonen urolig mage og en
god novelle være : The best a man can get.

«35 kg med håp» - Anna Gavalda

Boka handler om Georg, 13 år, som hater skolen. Han våkner 1 time før klokka, magen blir
vrang, kvalm når han står opp. Han går med en klump i magen hver dag og hater lukta av
skole. Han blir sendt til psykologer, logopeder og pedagoger samt en yrkesveileder. Han må
gå omigjen både 3. og 6. klasse, og alt med skole skaper krise i hjemmet. Der er heller ikke
forholdet mellom mor og far bra.
Ekspertene sier han har konsentrasjonsproblemer, han mener selv det ikke finnes noe
problem, han er bare ikke interessert i skolen. Det som interesserer han er hendene hans og
det han kan lage med dem. En lærer skjønte dette og skrev i en rapport: «Georg har hode
som en sil, fingre som en trollmann og et hjerte av gull. Han burde kunne bli til noe». Det var
første og siste gang noen fra skolevesenet mente det var håp for han.
Han er mye hos bestefar Leon som også er flink med hendene. De er i bua hans og lager ting
og der er verdens beste lukt som Georg en dag skal lage parfyme av. Bestefar forsvarer alltid
Georg, helt til den dagen han dumper i 6. klasse. Da får han beskjed om å skjerpe seg og
dette går nok inn på Georg.
Ingen ungdomsskole vil ha han og han blir gående hjemme. Begynner å reparere ting i huset
og jobbe for naboene. Bestefar Leon er stadig innom og ser til han, noe han setter pris på. Så
får han plass på en skole som har dårlig rykte. Etter hvert får moren nok av den og
problemene der, så foreldrene sender han på kost skole. Egentlig er dette Leon sin ide så
Georg skal komme bort fra kranglete foreldre.
Georg fortviler over å bli sendt bort, det han ønsker er å gå på en teknisk videregående skole.
Han har ingen mulighet til å komme inn men bestefar Leon anbefaler at han skriver et brev
til skolen. Han bønnfaller for første gang i sitt liv om å få lov til å begynne på skole og brevet
avslutter han med ...»Jeg er ikke særlig svær, bare 35 kilo med håp....»
Han får faktisk komme inn på skolen mot å gjennomgå en test. I mellomtiden er bestefar
Leon blitt syk. Georg gir alt på skolen og håper på den måten å styrke bestefaren så han blir
frisk igjen. Men det går dårlig, legene vil avslutte behandlingen og Georg gir opp alt igjen.
Helt til plutselig bestefar Leon en dag besøker Georg på skolen i rullestol.
En kjempefin bok. Beskriver en gutt som ikke helt får det til på skolen og ellers, men allikevel
er unik. Tror denne boken er fin å lese både for voksne og barn.

Omtale av boka ”Øya”, av Victoria Hislop

Bokas handling finner sted på Kreta. Den unge Alexis går tilbake i sin mors dramatiske
historie, og hemmeligheter i et forsøk på finne ut hva hun vil i sitt eget liv.
Sofia har aldri villet fortelle noe om sin bakgrunn til sin familie. På Kreta treffer Alexis en
gammel venn av familien som forteller dens dramatiske historie. Alexis oldemor Eleni ble på
1930 tallet forvist til øya Spinalonga, en leprakoloni, som lå like utenfor landsbyen hun vokste
opp. Der var et eget samfunn av mennesker med lepra, som var forvist. Eleni lever et aktivt
liv på øya så lenge hun er i stand til det. Hun dør etter hvert av sykdommen. På fastlandet
strever ektemannen med å oppdra to døtre alene. Så viser det seg at den ene av døtrene
også har lepra, og hun blir også forvist til Spinalonga. I løpet av de årene hun er på øya,
finner en av legene som ofte besøker øya, en kur for lepra. På slutten av 50 tallet slipper så
alle de internerte lepra syke fri fra øya. Men det har sin pris. De har i mange år vært avskåret
fra samfunnet, og det er ikke lett å vende tilbake. Å ha lepra var veldig stigmatiserenende og
en skam for hele familien. Maria vender tilbake til samfunnet, og gifter seg etter hvert med
legen som jobbet på øya. Hennes ildfulle og ville søster Anna har levd livet i alle disse årene,
og gifter seg etter hvert med stedets storbonde. Men Anna klaret ikke å tøyle sin lidenskap,
og blir etter hvert gravid med mannens bror. Dramaet ender med at hennes ektemann tar
livet av henne. Lille Sofia er uten foreldre. Slik ender Alexis mor Sofia opp som datter hos
sin tante og hennes mann. Når Sofia i ung voksen alder får vite sannheten om sin bakgrunn
blir dette så sterkt for henne at hun tar avstand fra de menneskene hun hele sin oppvekst har
kjent som foreldre. Kontakten dem i mellom blir aldri som før.
Boka gir et nydelig bilde av gresk natur og kultur. Den forteller også om en spennende del av
historien som var ukjent for meg, nemlig historien om leprakolonien Spinalonga. Alt i alt en
spennende og lesverdig bok!

Stieg Larsson: Millennium-trilogien

Disse har jeg også pløyd gjennom i sommer. Jeg var i utgangspunktet skeptisk. Tenkte at det var en hype som Da Vinci-koden (som jeg syntes var ganske dårlig). Men jeg ble sannelig positivt overrasket. Jeg klarte nesten ikke legge fra meg bøkene, selv om den første boka startet litt tregt.
Noen av personene og noe av handlingen er usannsynlige. Likevel klarer Larsson å lokke meg inn i sitt univers av uhyggelige og spennende begivenheter. Man blir besatt og særlig bok nummer to er utrolig spennende. Hvis du ikke har fått lest dem ennå: skynd deg å sett deg på ventelista!

Carl Frode Tiller: Innsirkling

Jeg har ikke lest noe av denne forfatteren tidligere, men han har jo fått bra anmeldelser, så jeg ble litt nysgjerrig.
Det står et et bilde av en mann i avisa, David. Han har mistet hukommelsen og det blir bedt om at folk som kjenner han, eller har kjent han, sender brev på e-post for å hjelpe han å huske.
3 personer som har stått David nær, har hver sin del i boka.
Det er Jon, som var nær ungdomsvenn, og en periode kjæreste med David. Han er i dag mislykket bassist, oppsagt av bandet sitt. Det er Arvid, Davids stefar. Arvid er prest, men er nå dødssyk.
Og Silje, også ungdomsvenn og tidligere kjæreste med David.
Jon, David og Silje var i ungdomstida nærmest uatskillelige venner, de var opptatt av kunst og litteratur og hadde nok sine egne ambisjoner. Boka veksler mellom nåtid og fortid: Vi får vite hvordan Jon, Arvid og Silje har det i dag, i juli 2006. Gjennom brevene de skriver til David, får vi deres versjon av ungdomstiden til David, Jon og Silje. Det er tre til dels ulike versjoner, og vi vet ikke helt hvem vi skal stole på. David selv kommer ikke til orde i boka. Han ville sikkert hatt en
annen historie å fortelle. Samtidig vet vi heller ikke mye om hva som har skjedd i tidsrommet på ca.
15 år mellom ungdomstida og nåtida. De tre vennene har uansett mistet kontakten i den perioden.
Boka er snedig skrevet og beskriver mange såre og rare situasjoner mellom mennesker.
Jeg likte den såpass at jeg i hvert fall har fullført – og det kan jeg ikke si om alle bøker jeg begynner på!

Alaa Al Aswany: Yacoubian-bygningen

Bokanmeldelse.
Gyldendal 2007

Etter tips fra en låner ble denne boka del av sommerlesningen for meg.
Jeg har vært i Kairo noen dager, og kjente igjen beskrivelsene av folkelivet. Den voldsomme støyen, luktene og atmosfæren er godt skildret i boka.
Men det er de indre spenningene i samfunnet som er hovedpoenget, illustrert ved skildringene av de forskjellige menneskeskjebner tilknyttet en stor leiegård, Yacobian-bygningen.
De rike bor i store leiligheter,de fattige i plankeskur på taket.
Samfunnet er gjennom korrupt, så sjansene til klatre sosialt er små for de som ikke har penger eller gode forbindelser. De som må resignere i kampen for å komme ut av fattigdommen blir et lett bytte for muslimske fundamentalister, som er på utkikk ette rekrutter til sin kamp.
All desperasjon og fattigdom til tross, klarer han å skildre enkeltmenneskene med humor, varme, ispedd en del sarkasme.

Predikanten av Camilla Läckberg

Sender dere herved min nyeste opplevelse innen krim-litteraturen.
Jeg har i sommer blitt kjent med Camilla Läckberg som regnes som Sveriges nye krimyndling.
Hun har et samboerpar som hovedpersoner . Erica er forfatter og Patrik er politibetjent. Läckberg har gitt ut flere bøker med dette paret.
I “Predikanten” venter paret barn og vi får høre om deres hverdag og tanker i den forbindelse. Ellers er Predikanten, spekket med forskjellige menneskers skjebner og selvfølgelig en horribel morder. Läckberg skriver lett og har humor, historiene hennes er troverdige og det er det som gjør boken så spennende.
Selv en som ikke er glad i krim kan lese henne.

Tett inntil dagene, av Mustafa Can

BOKANMELDELSE.

Dette er en bok som har gjort inntrykk på meg.
Familien Can reiste fra Tyrkia til Sverige tidlig på 70-tallet. Far i familien har lange dager på jobb på en fabrikk. Mustafa og de andre barna i familien finner seg fort til rette på skolen og blant venner og blir ”svenske”. Mor, derimot, lengter tilbake til livet på landsbygda i Tyrkia, men fordi hun elsker familien klager hun aldri. Hun blir gående hjemme på kjøkkenet, kan ikke svensk, kan ikke lese. Mustafa er flau over moren fordi hun oppfører seg annerledes enn mødrene til de svenske vennene hans.
Plutselig blir moren alvorlig syk.
Det er gripende å lese hvordan forholdet til mor blir sterkere og sterkere. Han skammer seg fordi han har vært flau over å vise fram morern som han egentlig elsker over alt.

En utrolig vakker bok! Rett og slett en flott beretning om en sønns forhold til sin mor.

Et skjebnemøte av Nicolas Sparks

Jeremy Sparks er en autoritet på alt som har med det overnaturlige å gjøre. Han er fast spaltist i et magasin som handler om denslags. En dag får han et brev fra den lille byen Boone Creek i Carolina. I brevet blir han fortalt om et spøkelsesaktig lys som vises på en gammel kirkegård. Han leier seg en bil og drar dit for å oppleve fenomenet selv. Oppholdet var ment å vare i en ukes tid, men det var før han møtte den vakre bibliotekaren Lekxie Darnell... Dette blir hans dilemma: Skal han dra tilbake til storbylivet han kjenner, eller følge hjertet...

Sparks skildrer personer og situasjonen på en fin måte. Boka anbefales!

Havneguiden 2. Langesund til Lindesnes

Hva er vel bedre enn en sørlandssommer i båt?
I sommer har jeg derfor hatt stor glede av denne boka:
Engevik, Hanne, n.: Havneguiden. 2. Langesund til Lindesnes / Hanne Engevik, Jørn Engevik. - Sandefjord : Skagerrak forl., 2006. - 252 s. : kol.ill. ISBN 82-92284-12-5 (h.)
Ja, faktisk har jeg sett på den som en av de viktigste bøkene man kan ha med seg når man ferdes i båt. Havneguiden viser mange naturhavner langs kysten, og det er en flott måte å få utvidet sitt repertoar av steder å slå seg til med småbåt langs kysten. Denne boka som er b. 2 dekker det meste av Agderkysten. I fjor da vi bl.a. var en tur til Hvaler, hadde vi stor glede av b.1 som dekker kysten Langesund til Koster. Hver havn er fotografert og i tillegg er det en tegning som viser dybder og skjær og hvordan man best tar seg inn i havna. Vi har funent frem til mange nye steder å overnatte med båt etter at vi kjøpte disse bøkene. Anbefales

PS. De kan også lånes på biblioteket

Rynell, Elisabeth: Hohaj

Denne boka ble jeg anbefalt av en kollega. Jeg gledet meg til å lese den, for jeg vet at vi ofte setter pris på den samme litteraturen.
Forfatteren var helt ukjent for meg og derfor et spennende bekjentskap.
Boka handler om viktige temaer i livet; kjærligheten, identitet, mishandling, skam og død.
Hele tida er natur og landskap et viktig bakteppe.
Den kvinnelige fortellerstemmen har mista en elsket mann. Nå er hun på en hvileløs vandring i et fraflytta landskap langt nord i Sverige. Mange år tidligere har Aron – en annen ulykkelig «flyktning» - vandra i de samme traktene. Her møter han Inna, som er mishandlet av en tyrannisk far. De utvikler et sart og vanskelig kjærlighetsforhold. Trådene knyttes sammen til slutt.
Boka er meget velskevet, poetisk og moldstemt.
Jeg ser at bibliotekt har en bok til av samme forfatter – Til Mervas.
Den gleder jeg meg til å lese.

Falkberget, Johan: Christianus Sextus, b. 1-3.

Inspirert av sommerens besøk i bergstaden Røros, har jeg kastet meg over Johan Falkberget
igjen. Røros var en opplevelse, fantastisk natur, spennende gamle hus, historie og kultur. På
byvandring, i kirka og på museet fikk vi inn historien, hos Falkberget får vi i tillegg
enkeltskjebnene, de harde livsvilkårene, det umenneskelige slitet og de urettferdige sosiale
forskjellene. Og sist, men ikke minst, naturskildringene. Skiftende årstidene, de harde, kalde
vintrene, våren og lyset, luktene og fargene. Og de fantastiske lyse sommernettene. Alt
kommer nært, spesielt når du nettopp har vært der.
Falkberget har et stort persongalleri. Tettest kommer vi inn på gruearbeiderne; sliterne som så
vidt livberger seg og sine gjennom fattigdom, sykdom, sult og ulykke. Vi følger 13 svensker
fra Jämtland som går over fjellet for å søke seg arbeid i gruvene. Alle har vært der før, det er
bare 4-5 år siden nordmenn og svensker var i krig med hverandre. Derfor blir de møtt med
mistenksomhet og hat, men får likevel arbeid hos Adam Salomon Dopp, forhenværende
løyntnant, nå en komisk, selvhøytidelig degradert organist og regnskapsfører. Han har gjort
et kopperfunn, og starter gruvedrift ved ”Christianus Sextus”.
Vi leser om arbeidet i gruva, i smia, i smeltehytta. Om vakker, trofast kjærlighet, om sorg og
sult og savn. Menneskene lever med døden tett innpå seg, de takker sin Gud og skaper for det
daglige brød, og for det gode som skjer dem. Ydmykt avfinner seg med den plass og den
skjebnen som livet har gitt dem. Men noen får så harde slag at det går på forstanden løs.
Nå er jeg snart på slutten av bok nr. 2, og gleder meg til siste bind. Disse menneskene og
skjebnene deres kan jeg ikke slippe før siste bokstav er lest.
Anbefales!

Cora Sandel: Alberte-bøkene

Jeg hadde bestemt meg for å lese de tre bøkene om Alberte om igjen i
sommer. Første gang jeg leste dem var jeg ganske ung, og de gjorde dypt
inntrykk på meg. Det er litt skummelt å lese om igjen på den måten. Av og til
er det bedre å beholde minnet om en stor opplevelse, den kan blekne i møte
med en ny tid (og en mye eldre leser). Denne gang ble gjensynet gledelig!
Alberte og Jakob, Alberte og friheten og Bare Alberte ble utgitt første gang fra
1926 til 1939, fikk strålende omtaler og ble mye lest. Trilogien blir ofte omtalt
som en kunstnerroman.
Vi følger Alberte som ung pike i det fattigfornemme hjemmet i en by nordpå,
fryser til margen med henne i det iskalde huset, gremmes når hun blir tatt ut
av gymnaset fordi pengene må gå til ekstratimer til broren Jakob som ikke kan
fordra skolen, og gleder oss sammen med henne når hun ferdes ute i det fri.
Mest av alt lengter Alberte ut og vekk til et annet liv, det må finnes noe annet
enn det evinnelige strevet for å holde på fasaden. Alberte skriver i blant ned
ord og setninger og gjemmer lappene godt.
Alberte kommer til Frankrike noen år før første verdenskrig. Hun finner friheten
i Paris, den er dyrekjøpt og fattigslig, men den er hennes.
Det er en nytelse å lese Cora Sandels språk, hennes lavmælte skildring både
av svært dramatiske hendelser og små detaljer.
Jeg anbefaler varmt et første møte eller et gjensyn med Alberte.

Valmuekvinnen av Noëlle Châtlet

Engelstad forlag 2007
Marthe er 70 år, enke etter et ekteskap uten kjærlighet. Som 17-åring forlovet hun seg med
Edmund, en mann som var mer farens valg enn hennes eget
Marthe har barn og barnebarn og en vond venstrehofte. Hun opplever et liv uten farger,
grått og litt kjedelig. Jentedrømmen om å bli tatt med av en mann på en hvit hest, ble så
langt fra oppfylt.
Men kanskje likevel...
Marthe kommer i kontakt med en av stamgjestene på kafeen «Tre kanoner». En ettermiddag
bestiller han et glass druebrennevin til kaffen og snur seg mot Marthe og hever koppen
langsomt. Mens den sterke kaffearomaen sprer seg rundt henne, drikker han kaffen uten å ta
blikket fra henne. Det er som han vil dele dette øyeblikket av sterk smaksopplevelse med
henne. Og Marthe møter blikket hans uten å blunke.
Dette er en nydelig og enkel liten bok om kjærlighet som ikke har noen alder.
Anbefales!!

Ildkorset er ein serie på 12 bøker , skreve av Frid Ingulstad.

Dette er lettleste sommarbøker, som er basert på ei verkeleg hending frå forfattarens eigen familie på Jæren på 1600-talet. Det handlar om ei jente som heiter Marine og familien hennar. Ho fekk barn med stefaren sin og vart dømd til døden men klarte å rømma. Ein fylgjer familien hennar heime på garden på Jæren og Marine på flukt frå lensmenn og andre som vil ha tak i henne.Marine treffer på Hallgrim som også er på flukt frå ein lensmann. Han er skulda for noko han ikkje har gjordt. Mange er redde for og trur på trolldom og hekser.

Både Evje og Bygland er med i handlinga, og så vidare på kysten i Aust Agder.

Folk og hendingar vert skildra slik at det er lett å lesa og vanskeleg å leggja frå seg.

Gaétan Soucy: Den lille piken som elsket fyrstikker

Oversatt fra fransk av Sissel Lie,
Gyldendal, 2007
177 s.
Syns alltid det er spennende å åpne bokkassene med overatte kulturfondbøker. Denne gangen falt
valget på en liten bok med eventyraktig tittel skrevet av for meg en ukjent forfatter.
I grove trekk handler boka om to brødre som har levd totalt isolert sammen med sin far på en
falleferdig herregård. Boka begynner med at de finner sin far hengt og dermed må finne en
passende boks å legge ham i. Ingen av brødrene har vært utenfor eiendommen tidligere, men nå må
den ene til landsbyen mens den andre passer liket. Den ene broren, og ifølge ham selv, den mest
intelligente av de to, er bokas fortellerstemme og protokollfører. Protokollføreren er belest, men
kunnskapen begrenser seg i hovedsak til ridderrromaner, leksikon og Spinozas etikk. Det er ikke
bare omverdenen protokollføreren har et forvrengt bilde av, men også seg selv og sitt eget kjønn.
Fortellerens språk er en merkelig blanding av gammelmodige, høytidlige og vulgære vendinger.
Kvinner omtales kosekvent som horer eller madonnaer. Etterhvert som fortellingen skrider frem
avdekkes stadig nye groteske forhold som kuliminerer med avsløringen av «Den Rettferdige
Straffen» på slutten av boka. Språklig sett er boka krevende, men protokollføreren kommer også
med noen kostlige formuleringer.
Så langt jeg kan vurdere det har oversetteren gjort et glimrende stykke arbeid.
En liten, men litterært stor roman for de få.

Boktyven av Markus Zusak

Kan en bok om død, krig, tyveri og ondskap være god? Det kan den hvis du lar døden være
historiefortelleren og i tillegg lar ham være sympatisk. Han forteller om Liesel og vennen
Rudy i et krigsherjet Tyskland. Om hvordan fosterforeldrene holder jøden Max skjult i
kjelleren. Dette var like spennende lesing som hvilken som helst kriminalroman. Forholdet
mellom Liesel og fosterfaren blir skildret på en varm og god måte. Opp i alt det triste som
hender rundt Liesel og alle hun er glad i er det mye kjærlighet og godhet.
Boka kan bare anbefales. Den satt i hodet mitt lenge etter at den var ferdig lest.

70 tallet er tilbake!

Samlaget gir ut flere gode billedbøker.
"Jakob og Neikob" er nok en slik god overraskelse!
Boka handler om de to vennene "Jakob" og "Neikob".
Jakob svarer alltid ja! Og Neikob svarer alltid nei.
Dette fører til flere pussige episoder og lek med ord.
En humoristisk billedbok.
Bildene i boka er rene, sterke
og gir en følelse av barnebøkene jeg leste som barn ( 70 tallet )
Boka kan passe som høytlesningsbok - også for barn på 1. og 2. trinn.
Boka er både skrevet og illustrert av forfatteren - Kari Stai.
Født i 1974. Dette er hennes første bok.
Jeg håper det kommer flere!
"Jakob og Neikob" / Kari Stai.
Samlaget, 2008.

«Å leve en drøm : min afrikanske arv», av Barack Obama.

Bokomtale.
En av de siste bøkene jeg har lest, er boken «Å leve en drøm : min afrikanske arv», av Barack
Obama.
Denne boken følte jeg virket spennende å lese nettopp i disse tider mens valgkampen pågår i USA.
Obama forteller i boken om sitt liv fra han var liten og fram til hans politiske karriere.
Han har hatt et liv som ikke har vært noe vanlig A4-liv. Hans far var fra Kenya, men Barack Obama
vokste ikke opp sammen med ham.Han bodde på Hawaii.
Moren giftet seg etterhvert med en mann fra Indonesia, og hun og sønnen bodde der noen år. I den
tiden fikk han også en søster. Det er spennende lesning, og man følger Obamas mange tanker og
opplevelser. Siden flyttet han tilbake til Hawaii for å fortsette utdannelse og bodde hos
besteforeldrene der. Under oppvekst og ungdomstiden var det mye tanker og opplevelser knyttet til
rase/hudfarge.
Vi følger videre hans arbeid for mennesker i Chicago som lever under dårlig kår.- Akkurat denne
delen av boken følte jeg ble langtrukket, så der hoppet jeg over en liten del.
Den mest spennende delen av boka var da han forteller om sin første reise til Kenya for å treffe sin
familie på farssiden. Hans far er på dette tidspunktet død, og de hadde bare truffet hverandre en
gang mens gutten var liten - i Usa.
Det er spennende å følge ham mens han møter den ene etter den andre av slekten sin i Afrika og
også å se hvordan de alle opplever livet sitt der og forholdene innad mellom familiemedlemmene.
Jeg syns dette var en interessant og lærerik bok.
Kan anbefales.

Uvenner

BOKOMTALE
Namn på boka: Uvenner
Forfattarar: Kaia, Bendik og Trond Brænne og Per Dybvig.
Forlag: Aschehoug
År: 2008
Bildeboka UVENNER er ei bok både barn og vaksne kan ha moro av å lese.
Det er 5 hovudpersonar i boka: skjæra, høna, hesten, grisen og kaninen. Skjæra har
bestemt seg for å pusse opp reiret sitt og plukkar reiret mest heilt i frå kvarandre og
legg alle pinnane og kvistane på bakken under treet.
Høna kjem forbi medan skjæra sit oppe i treet og grunnar på oppattbygginga. Høna
fann ein fin vaglepinne som ho tar med seg og legg han utanfor hønsehuset. Der finn
hesten pinnen han har leita etter i lang tid. Litt seinare kjem grisen forbi stallen og
blir kjempeglad da han finn pinnen. Til sist finn kaninen pinnen utanfor grisebingen
og tar han med heim til seg sjølv.
No har skjæra byrja å leite etter pinnen sin. Ho spør både høna, hesten og grisen om
hjelp. Det rare er at alle savnar ein pinne. Det må vere ein tjuv på ferde.
Dei finn pinnen hos kaninen. Men kven er eigentleg tjuven og kan dei klare å vere
venner når alle vil ha pinnen?
Dette er ei bok å kose seg med og lære av. Teikningane er styggpene og ein kan godt
skjøne at det ikkje berre er gjort i ei handvending for dei 5 dyra å bli venner att etter
slik ei «traumatisk» oppleving.

Omtale av «Pitbull-Terje blir ond» av Endre Lund Eriksen.

Dette er den tredje og foreløpig siste boka om Pitbull-Terje og kameraten Jim.
Guttene har nå begynt på ungdomsskolen, og Pitbull-Terje blir mer og mer dratt mot «de slemme
gutta» som driver med hasjrøyking, drikking og kriminalitet. Jim, derimot, er redd for å få
ungdomsproblemer, og blir med i avholds-gruppa «Juvente». Han prøver også å få med seg Terje i
denne gruppa, men det var lettere sagt enn gjort.
Vennskapet mellom kameratene er ikke lenger så urokkelig som det har vært, og Jim gjør hva han
kan for å bevare vennskapet. Vil han klare det?
Jeg ble virkelig helt sjokkert over hvordan boka endte, og klamret meg først til et halmstrå ved å
innbille meg at jeg ikke hadde oppfattet slutten riktig. Til sist var det bare å innse at Pitbull-Terje
VAR blitt ond, og med det håper jeg på en oppfølger.
Dette er en veldig god bok som er beregnet på barn mellom 10 og 13 år, men jeg vil også anbefale
den til ungdom og voksne.

Hornby, Nick: Slam. – Aschehoug, 2008

Sam er 16 år og han er i trøbbel. Han vil helst kruse rundt og stå på skateboard. De har en
fin rampe der han bor. Sam bor sammen med sin 32 år gamle, ganske pene mor. Han har
o.k. kontakt med sin far også. Sam blir med mora i selskap , der møter han vertens datter
Alicia. De blir fort kjærester og snart blir Alicia gravid. Sam er egentlig blitt lei av henne og i
ferd med å slå opp da han får vite at de venter barn. Hva skal de gjøre? Alicia vil beholde
barnet. Sam sanndrømmer eller ”kastes inn” fremtiden og møter seg selv i rommet til Alicia
med en liten gutt som kalles Roof. Gutten skriker og trenger ny bleie. Sam vet ikke hva han
skal gjøre. Sam har flere besøk i fremtiden, bl.a. skal han med sønnen på helsestasjonen for
å få vaksine, men vet ikke hva sønnen heter til etternavn. Går derfra med uforrettet sak. I et
annet besøk har mora får en datter og han en lillesøster. Alt viser seg å skje som han har
drømt eller opplevd i framtiden, bortsett fra at han blir en mye bedre far. Og mora får virkelig
en datter.
Boka er ganske morsom. Og underholdende som de andre bøkene til Hornby. Underveis
snakker Sam mye til en plakat av Tony Hawk, som er eller var profesjonell brettkjører. Han
får svar på det meste gjennom boka Hawks har skrevet.
Passer for unge fra 15 år og oppover.

Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna – Lydbok (også kommet ut som bok)

Jeg hørte på lydboka på bussen fra Kristiansand til Oslo en fredags ettermiddag. Det var absolutt
den morsomste og korteste turen jeg hadde hatt til Oslo.
Romanen er er elegant, burlesk, syrlig, komisk og en litt tragisk fortelling om livet. Har et fantastisk
fargerikt persongalleri.
Firtellingen handler om den 77-årige oberstinnen Linnea Ravaska. Rolig, snill og litt sprø lever hun
et tilbaketrukket liv på sitt lille torp i skogen. Men idyllen er falsk – livet hennes er et mareritt. Hver
måned når pensjonen utbetales, kommer hennes kriminelle fostersønn og hans kompiser for å hygge
seg med hennes penger. De drikker og spiser, tar badstu, slår i stykker ting, dreper smågriser og
katter. Til slutt blir det for mye for oberstinnen. Hun tar saken I egne hender.

Yasmina Khadra - Svalene i Kabul

En liten bok for en enkel bokanmeldelse. På omslaget et fotografi av svevende kvinner i
hvite burkaer som ser ut som om de er av tyll. Kanskje en liten lys fortelling fra det
smadrede Afganistan? Men nei. Boken åpner med en skildring av en kvinne som
henrettes. Hun blir begravet til lårene i jord, og folkemassen, inkludert barn, kaster stener
på henne til hun dør.
En av hovedpersonene i boken, Mohsen Ramat, en ung mann med utdannelse og
pasifistiske holdninger, oppdager til sin store fortvilelse og skam at han har latt seg rive
med av massehystriet. Han har kastet en sten som traff kvinnen i hodet, og følte glede da
han så blodet trenge igjennom kledet hun var pakket inn i.
Disse menneskene som er født og oppvokst i Kabul, som sitter fast i et vrak av et land
med ondskap, dyrisk mentalitet, vold, frykt og kynisme på alle kanter, hvor skal de gjøre av
seg? Hva skal de gjøre? De blir terrorisert av Taliban. Kvinnene går rundt i burkaer med
gitter for ansiktet og er bare gjenstander som ikke er verd noens respekt, vennlighet eller
medmenneskelighet. Mennene går rundt med pisk, som de ikke nøler med å bruke på
gamle, tiggere, krigsinvalider og kvinner. Grusomhetene gjør folk fortapte, fortvilte, gale.
Håpløsheten og det menneskelige forfall har tatt over.
Dette beskriver forfatteren mesterlig, og med språket skaper han en spesiell stemning. Mot
slutten blir fortellingen uhyggelig dramatisk.
Denne lille boken var lest på noen timer, men det vil ta langt tid før jeg blir kvitt de vonde
og såre følelsene den ga meg. Jeg lærte noe om livet og om mennesket. Boken kan settes
på listen over bøker som «gjør noe med deg».

Lurvehette

Anna Gavalda - Saman er ein mindre aleine

Saman er ein mindre åleine handlar om fire menneske som på forunderleg vis finn saman og tek
vare på kvarandre. Når vi møter dei, lever dei alle aleine og marginalt i det franske samfunnet og i
Paris. Camille er ei utmagra og forfrosen reingjeringshjelp. Philibert har adeleg namn og stor bustad nær Eiffeltårnet, men livnærer seg med å selje postkort på gata. Franck elskar å køyre store
motorsyklar og forføre damer, når han ikkje jobbar som kokk. Paulette, bestemora til Franck,
kjemper for eige liv i eigen heim, men må til slutt på pleieheim.