tirsdag 2. september 2008

Omtale av boka ”Øya”, av Victoria Hislop

Bokas handling finner sted på Kreta. Den unge Alexis går tilbake i sin mors dramatiske
historie, og hemmeligheter i et forsøk på finne ut hva hun vil i sitt eget liv.
Sofia har aldri villet fortelle noe om sin bakgrunn til sin familie. På Kreta treffer Alexis en
gammel venn av familien som forteller dens dramatiske historie. Alexis oldemor Eleni ble på
1930 tallet forvist til øya Spinalonga, en leprakoloni, som lå like utenfor landsbyen hun vokste
opp. Der var et eget samfunn av mennesker med lepra, som var forvist. Eleni lever et aktivt
liv på øya så lenge hun er i stand til det. Hun dør etter hvert av sykdommen. På fastlandet
strever ektemannen med å oppdra to døtre alene. Så viser det seg at den ene av døtrene
også har lepra, og hun blir også forvist til Spinalonga. I løpet av de årene hun er på øya,
finner en av legene som ofte besøker øya, en kur for lepra. På slutten av 50 tallet slipper så
alle de internerte lepra syke fri fra øya. Men det har sin pris. De har i mange år vært avskåret
fra samfunnet, og det er ikke lett å vende tilbake. Å ha lepra var veldig stigmatiserenende og
en skam for hele familien. Maria vender tilbake til samfunnet, og gifter seg etter hvert med
legen som jobbet på øya. Hennes ildfulle og ville søster Anna har levd livet i alle disse årene,
og gifter seg etter hvert med stedets storbonde. Men Anna klaret ikke å tøyle sin lidenskap,
og blir etter hvert gravid med mannens bror. Dramaet ender med at hennes ektemann tar
livet av henne. Lille Sofia er uten foreldre. Slik ender Alexis mor Sofia opp som datter hos
sin tante og hennes mann. Når Sofia i ung voksen alder får vite sannheten om sin bakgrunn
blir dette så sterkt for henne at hun tar avstand fra de menneskene hun hele sin oppvekst har
kjent som foreldre. Kontakten dem i mellom blir aldri som før.
Boka gir et nydelig bilde av gresk natur og kultur. Den forteller også om en spennende del av
historien som var ukjent for meg, nemlig historien om leprakolonien Spinalonga. Alt i alt en
spennende og lesverdig bok!

1 kommentar:

Farsundshøna sa...

Den boka likte jeg også veldig godt. Anbefaler den ofte :-)