Cora Sandel: Alberte-bøkene

Jeg hadde bestemt meg for å lese de tre bøkene om Alberte om igjen i
sommer. Første gang jeg leste dem var jeg ganske ung, og de gjorde dypt
inntrykk på meg. Det er litt skummelt å lese om igjen på den måten. Av og til
er det bedre å beholde minnet om en stor opplevelse, den kan blekne i møte
med en ny tid (og en mye eldre leser). Denne gang ble gjensynet gledelig!
Alberte og Jakob, Alberte og friheten og Bare Alberte ble utgitt første gang fra
1926 til 1939, fikk strålende omtaler og ble mye lest. Trilogien blir ofte omtalt
som en kunstnerroman.
Vi følger Alberte som ung pike i det fattigfornemme hjemmet i en by nordpå,
fryser til margen med henne i det iskalde huset, gremmes når hun blir tatt ut
av gymnaset fordi pengene må gå til ekstratimer til broren Jakob som ikke kan
fordra skolen, og gleder oss sammen med henne når hun ferdes ute i det fri.
Mest av alt lengter Alberte ut og vekk til et annet liv, det må finnes noe annet
enn det evinnelige strevet for å holde på fasaden. Alberte skriver i blant ned
ord og setninger og gjemmer lappene godt.
Alberte kommer til Frankrike noen år før første verdenskrig. Hun finner friheten
i Paris, den er dyrekjøpt og fattigslig, men den er hennes.
Det er en nytelse å lese Cora Sandels språk, hennes lavmælte skildring både
av svært dramatiske hendelser og små detaljer.
Jeg anbefaler varmt et første møte eller et gjensyn med Alberte.