Yasmina Khadra - Svalene i Kabul

En liten bok for en enkel bokanmeldelse. På omslaget et fotografi av svevende kvinner i
hvite burkaer som ser ut som om de er av tyll. Kanskje en liten lys fortelling fra det
smadrede Afganistan? Men nei. Boken åpner med en skildring av en kvinne som
henrettes. Hun blir begravet til lårene i jord, og folkemassen, inkludert barn, kaster stener
på henne til hun dør.
En av hovedpersonene i boken, Mohsen Ramat, en ung mann med utdannelse og
pasifistiske holdninger, oppdager til sin store fortvilelse og skam at han har latt seg rive
med av massehystriet. Han har kastet en sten som traff kvinnen i hodet, og følte glede da
han så blodet trenge igjennom kledet hun var pakket inn i.
Disse menneskene som er født og oppvokst i Kabul, som sitter fast i et vrak av et land
med ondskap, dyrisk mentalitet, vold, frykt og kynisme på alle kanter, hvor skal de gjøre av
seg? Hva skal de gjøre? De blir terrorisert av Taliban. Kvinnene går rundt i burkaer med
gitter for ansiktet og er bare gjenstander som ikke er verd noens respekt, vennlighet eller
medmenneskelighet. Mennene går rundt med pisk, som de ikke nøler med å bruke på
gamle, tiggere, krigsinvalider og kvinner. Grusomhetene gjør folk fortapte, fortvilte, gale.
Håpløsheten og det menneskelige forfall har tatt over.
Dette beskriver forfatteren mesterlig, og med språket skaper han en spesiell stemning. Mot
slutten blir fortellingen uhyggelig dramatisk.
Denne lille boken var lest på noen timer, men det vil ta langt tid før jeg blir kvitt de vonde
og såre følelsene den ga meg. Jeg lærte noe om livet og om mennesket. Boken kan settes
på listen over bøker som «gjør noe med deg».

Lurvehette